Formålet med gjerdet rundt en ballbinge avgjør hvilke sikkerhetskrav som gjelder. Avgrenser gjerdet spilleområdet, eller stopper det bare baller som havner utenfor?
Vantet avgrenser spilleområdet
Et vant er en konstruksjon som tilsvarer vantet rundt en ishockeybane. Det avgrenser spilleområdet og spillernes bevegelser. Spillere kan løpe inn i det, og ballen kan sprette tilbake på banen.
Derfor må vantet tåle sammenstøt, gjentatte balltreff og kraftige spark. Det må også tas hensyn til faren for at fingre setter seg fast, og om konstruksjonen innbyr til klatring.
Tester etter EN 15312 vurderer blant annet veggelementenes slagfasthet. Vanlige lette metallnettinggjerder består ikke disse testene: gjentatte slag og vibrasjoner kan løsne festene og bøye elementene.
Ballfangernettet stopper baller som havner utenfor
Et ballfangernett skal hindre at baller havner for eksempel på en gangvei eller lekeplass ved siden av banen. Når høyden velges, tas det hensyn til hvilke idretter som utøves, brukerne og omgivelsene. Det er selvsagt umulig å hindre at enhver ball forlater området, men nettet kan likevel redusere risikoen for forbipasserende og stoppe de fleste baller som havner utenfor.
Et separat ballfangernett er ikke underlagt de samme styrkekravene som et vant. Hvis en stiv ballfangerskjerm er en del av vantet og strekker seg oppover fra det, må den imidlertid oppfylle vantets styrkekrav opp til 1,5 meters høyde.
Plasseringen er avgjørende
Det må være plass mellom ballfangernettet og spilleområdet; rundt 1–1,5 meter er vanligvis tilstrekkelig. Slik unngår man at en spiller som løper på banen, kolliderer med nettet og skader fingrene.
Hvis et gjerde står rett ved kanten av spilleområdet, er det et vant – uansett hvilket navn det selges under.